En closure fanger (captures) variablene den refererer til, og holder dem i live. Når en closure fanger self og self også holder closuren (en lagret property), holder de hverandre i live for alltid — en som lekker minne. En som bryter den syklusen.
[weak self]ARC frigjør et objekt når referansetellingen treffer null. En sterk capture øker den tellingen.
final class Downloader {
var onDone: (() -> Void)? // lagret closure -> sterk
func start() {
// DÅRLIG: closure fanger self sterkt, self holder closure -> syklus
onDone = { self.cleanup() }
// BRA: weak capture, self kan deallokeres
onDone = { [weak self] in
guard let self else { return } // pakk trygt ut; avbryt hvis borte
self.cleanup()
}
}
func cleanup() {}
}
[weak self] — self blir en optional; den er nil hvis objektet ble frigjort. Trygt standardvalg når objektet kan overleve closuren.[unowned self] — ikke-optional, ingen ARC-overhead, men krasjer hvis self allerede er borte. Bruk kun når self er garantert å overleve closuren.Task { [weak self] in
let data = await self?.fetch() // self? kortslutter hvis deallokert
}
Ikke-escaping closures (f.eks. map, filter, forEach) kjører synkront og frigjør captures umiddelbart — ingen syklus, ingen [weak self] nødvendig. Risikoen ligger hos escaping, lagrede closures: completion handlers, Timer, NotificationCenter, Combine-sinks, delegate-blokker.
Retain cycles er den vanligste minnelekkasjen i iOS, og de er usynlige helt til Instruments viser voksende minne. Å vite nøyaktig når en closure escaper og hvorfor [weak self] trengs — kontra å gripe til den refleksivt overalt — skiller ingeniører som forstår ARC fra dem som kult-kopierer det.
Et bibliotek av IT-intervjuspørsmål med detaljerte svar — fra Junior til Senior.
Doner