Ruby er dynamisk typet — variabler deklarerer ikke en type og kan holde enhver verdi. Ruby har flere grunnleggende typer (alle objekter), og bruker navnekonvensjoner (sigler) for å indikere variabelomfang.
count = 42
name =
count =
42 # Integer
3.14 # Float
"hello" # String
:symbol # Symbol (an immutable, interned identifier)
true / false # Boolean (TrueClass / FalseClass)
nil # NilClass — "nothing" (Ruby's null)
[1, 2, 3] # Array
{ a: 1 } # Hash (key-value)
1..10 # Range
name = "local" # local variable (lowercase)
@instance = "instance" # @ → INSTANCE variable (per object)
@@class_var = "class" # @@ → CLASS variable (shared across instances)
$global = "global" # $ → global variable (avoid)
CONSTANT = "constant" # Uppercase start → CONSTANT (convention; can change with warning)
Ruby bruker sigler (prefikser) for å angi variabelomfang: vanlige navn er lokale, @ for instansvariabler, @@ for klassevaribler, $ for globale (frarådes), og store bokstaver for konstanter. Dette er særegent — prefiksen forteller deg omfanget med det samme.
# in Ruby, ONLY false and nil are falsy — EVERYTHING else is truthy
puts "truthy" if 0 # prints — 0 is TRUTHY in Ruby! (unlike many languages)
puts "truthy" if "" # prints — empty string is truthy too
puts "falsy" unless nil # nil is falsy
Bare false og nil er falsy i Ruby — 0, "", og [] er alle truthy (ulikt mange andre språk der 0/tomme verdier er falsy). En vanlig felle.
Å forstå Rubys variabler og grunnleggende typer er fundamental dagligkunnskap.
Ruby er dynamisk typet (variabler holder enhver verdi, ingen typdeklarasjoner), og en særegent funksjon er bruken av navnekonvensjoner (sigler) for å indikere variabelomfang — @ for instansvariabler, @@ for klassevaribler, $ for globale, store bokstaver for konstanter — så variabelens prefiks forteller deg omfanget med det samme, noe som er viktig for å lese og skrive Ruby korrekt (spesielt @instance-variabler, som brukes konstant i klasser).
Å kjenne de grunnleggende typene (som alle er objekter i Rubys rene objektorienterte modell) — inkludert den særegne Symbol-typen — er nødvendig for å arbeide med data.
En særlig viktig særhet å forstå er Rubys truthiness: bare false og nil er falsy, mens alt annet (inkludert 0, "", og []) er truthy — dette skiller seg fra mange språk (der 0 eller tomme verdier er falsy) og er en vanlig kilde til feil for utviklere fra andre språk.
Å forstå dynamisk typing, omfangsangivende navnekonvensjoner, grunnleggende typer, og spesielt regelen om false-og-nil-bare-falsy er grunnleggende for å skrive korrekt Ruby og unngå vanlige fallgruver, noe som gjør det til essensielt, avgjørende kunnskap for språket.