En pseudo-class (enkelt kolon :) velger elementer basert på deres tilstand eller posisjon — noe som ikke kan uttrykkes med en vanlig klasse, som "mens du holder over" eller "første barn."
{ : blue; }
{ : solid; }
{ : (); }
{ : ; }
{ }
{ }
Rekkefølgen for lenker er viktig (LVHA): :link, :visited, :hover, :active.
li:first-child { } /* first li among its siblings */
li:last-child { } /* last one */
li:nth-child(2) { } /* the 2nd */
li:nth-child(odd) { } /* 1st, 3rd, 5th... — zebra striping */
li:nth-child(3n) { } /* every 3rd */
p:only-child { } /* a p that's the sole child */
:nth-child() er kraftig — 2n (partall), 2n+1 (oddetall), 3n (hver tredje), osv.
input:required { }
input:invalid { border-color: red; }
:is(h1, h2, h3) { } /* matches any — shortens selector lists */
.card:has(img) { } /* the "parent selector": a card that CONTAINS an img */
:not(.active) { } /* everything except .active */
Pseudo-klasser bruker ett kolon (:hover, en tilstand); pseudo-elementer bruker to (::before, en generert del). Forveksle dem ikke.
Pseudo-klasser lar deg stil interaksjon (hover/focus — essensielt for brukbar, tilgjengelig UI) og struktur (striping, first/last) uten ekstra markup eller JavaScript.
Moderne (:has, :is, :focus-visible) løser problemer som tidligere krevde JS eller repetitive selektorer.
Et bibliotek av IT-intervjuspørsmål med detaljerte svar — fra Junior til Senior.
Doner