Nettleseren konverterer CSS-endringer til piksler gjennom en pipeline, og ulike endringer utløser ulike (mer eller mindre dyre) stadier:
Style → Layout (reflow) → Paint → Composite
Nettleseren konverterer CSS-endringer til piksler gjennom en pipeline, og ulike endringer utløser ulike (mer eller mindre dyre) stadier:
Style → Layout (reflow) → Paint → Composite
/* ❌ trigger LAYOUT (reflow) — costly, recalculates geometry every frame */
width, height, top, left, margin, padding, font-size
/* ⚠️ trigger PAINT — repaint pixels */
color, background, box-shadow, border-radius
/* ✅ trigger only COMPOSITE — GPU, no layout/paint */
transform, opacity
Dette er den eneste viktigste ytelsesregelen: animer transform og opacity, ikke width/top/margin. Animering av layout-egenskaper kjører layout på hver ramme (jank); transformasjoner er sammensatt av GPU (glatt 60fps).
/* ❌ janky */ @keyframes a { to { left: 300px; width: 200px; } }
/* ✅ smooth */ @keyframes b { to { transform: translateX(300px) scaleX(2); } }
.animated { will-change: transform; } /* promotes to its own GPU layer ahead of time */
Bruk will-change kun på elementer som skal animeres — overbruk sløser minne ved å lage for mange lag.
// ❌ read-write-read-write forces multiple synchronous reflows
for (const el of els) { el.style.width = el.offsetWidth + 10 + "px"; }
// ✅ batch reads, then writes
const widths = els.map(el => el.offsetWidth);
els.forEach((el, i) => el.style.width = widths[i] + 10 + "px");
- contain: layout/paint — isolate a subtree so changes don't reflow the whole page
- content-visibility: auto — skip rendering offscreen content
- minimize deep selectors and huge unused stylesheets
Renderingsytelse handler stort sett om ikke å utløse layout gjentatte ganger.
Å vite at transform/opacity er sammensatt-kun (billig) mens width/top/margin tvinger reflow (dyr) — pluss å unngå layout thrashing og bruke contain/content-visibility — er det som holder animasjoner ved 60fps og gjør sider føles raske.