Generics lar deg skrive klasser og metoder parametrisert etter type, slik at den samme koden fungerer med mange typer mens compile-time typesikkerhet opprettholdes. Dette er parametrisk polymorfisme — "én form, hvilken som helst type."
();
list.add();
(String) list.get();
// With generics: type is known and checked at compile time
List<String> list = new ArrayList<>();
list.add("hi");
String s = list.get(0); // no cast; list.add(42) won't compile
class Box<T> { // T is a type parameter
private T value;
Box(T value) { this.value = value; }
T get() { return value; }
}
Box<Integer> b = new Box<>(42); // T = Integer, checked at compile time
int n = b.get(); // no cast needed
<T extends Comparable<T>> // bounded: T must be comparable
List<? extends Number> // covariance: accept List<Integer>, List<Double>
Java sletter generiske typer ved kjøretid (type erasure) — du kan ikke gjøre new T() eller instanceof List<String>. C++ templates og C# generics oppfører seg annerledes (monomorphization / reified types).
Generics gir gjenbruk og sikkerhet samtidig: én List<T> fungerer for hver elementtype, med kompilatoren som fanger opp typefeil som ellers ville vært kjøretidskrasj.
De eliminerer usikre casts og er ryggraden i collections, noe som gjør koden både mer gjenbrukbar og vanskeligere å misbruke.